Det er en grunnleggende forskjell mellom å bruke tvang overfor dine medmennesker kontra å overtale dem til å frivillig delta på det du vil. Dersom du aksepterer deres rett til selv å velge sine handlinger og sin livsstil, viser du dem en nødvendig respekt.

Det er nemlig respektløst og nedverdigende å ikke akseptere menneskers rett til egne valg. Dersom frivillighet erstattes av tvang, underkjenner du verdien av menneskets tanker. De blir underordnet dine egne ønsker og verdier. Du får således et samfunn der den sterkeste rett råder.

Liberalismens vektlegging av frivillighet er en grunnpilar i beskyttelsen av de svakeste mot overgrep fra de sterke. Uten aksept av frivillighet - menneskets rett til å si nei - vil de med makten på sin side kunne overkjøre de med andre ambisjoner og valg. Gjennom vold og andre tvangsmidler påtvinger man andre viljen sin.

Et eksempel er spesielt ffektfullt for å illustrere forskjellen mellom tvang og frivillighet. Sex! De fysiske handlinger er stort sett de samme ved et vanlig frivillig samleie og en voldtekt. Likevel er den moralske forskjellen åpenbar for alle anstendige mennesker. SDelv om det finnes gradsforskjeller, er det det samme som skjer i alle tilfeller av tvang. Man frakjenner offeret egenverdien og muligheten til å selv velge.

Nå er det imidlertid ikke slik at fravær av frivillighet alltid fører til åpenlys vold og konkrete overgrep. I de fleste tilfeller vil bare trusselen om tvangsbruk få mennesker til å bøye av og gi seg. Den med pistolen trenger ikke å skyte og den store bøllen med balltreet trenger ikke å slå.

Eksemplene ovenfor har allmenn aksept. Ingen liker voldtektsmenn, ransmenn med pistol eller bøller med balltre. Det unike med liberalismen er at vi ikke forbeholder vår moralske vurdering av frivillighet til private forhold. Vi bruker den samme standard for å vurdere handlinger foretatt av politiskere og offentlige ansatte.

Dette handler om likeverd og universialiseringsprinsipp. Mennesker har de samme rettigheter og det finnes ikke noen form for overmennesker med lov til ting som andre ikke har lov til. Har ikke jeg rett til å stjele naboens penger, så har ikke kommunsetyrepolitiker Gundersen det heller.

Selv om frivillighet er idealet, så vil man oppleve situasjoner der mennesker faktisk begår overgrep mot andre mennesker. Skal man vende det andre kinent til, eller har man rett til å gjøre motstand mot overgriperen? Ved vår vekt på frivillighet, så kan vi selvsagt ikke akseptere tvangsovergrep. Selvforsvar er legitim. Du har råderett over kroppen din og kan beskytte deg mot overgripere.

Liberalismen støtter således ikke prinsippet om ikke-vold. Vi støtter prinsippet om ikke-aggresjon. Skillet er svært viktig da det ikke bare gir deg rett til å leve ditt liv slik du vil, men også gir deg en legitim rett til å beskytte deg mot overgripere. Skulle det være galt for en kvinne å slå tilbake mot en voldtektsmann for å beskytte seg?

Ikke-vold er et svært farlig prinsipp, da det legger veien helt åpen for overgripere. Således er det ikke merkverdig at systematiske overgrep av en statsmakt som regel støttes av kollektivistiske ikke-voldstilhengere.

Motstandere av liberalismen snakker ofte om tvangen som ligger innebygd i penger og et marked. Man tvinges til å kjøpe av de fæle kapitalistene.

Det er imidlertid slik i livet at mennesker trenger visse materielle goder for å overleve. Disse kan man enten produsere selv, bytte til seg eller rappe fra andre. Det er en grunnleggende forskjell på fysiske nødvendigheter pålagt mennesker fra naturens side og kunstige tvangsmidler pålagt av andre mennesker. Penger og handelen bidrar gjennom å gi mennesker flere og enklere valgmuligheter. Og det er frivillig om man vil benytte seg av disse.