Individet er den fundamentale enhet i samfunnet. Mennesket er ikke en byggestein som kan brukes til å skape "det perfekte samfunn". Det er selvstendige individer, med egne tanker meninger og følelser. Med sine egne håp, visjoner og drømmer for fremtiden.

Mennesket er et mål i seg selv og ikke et middel til å skape en verden i sitt bilde. Kollektivistiske ideologier krenker menneskeverdet gjennom å behandle mennesker som et middel som kan formes og brukes til å oppnå politiske mål.

En vanlig innvending mot liberalismens individualisme er å kalle dette atomistisk. Hadde ikke denne misforståelsen vært så vanlig, hadde den ikke fortjent videre behandling. Det er ingen motsetning mellom individualisme og anerkjennelse av at man lever i et samfunn sammen med andre mennesker. En enkel måte å illustrere dette på er gjennom individualisters vektlegging av handel og markedsøkonomi.

Argumentet om at individualisme er lik atomisme viser ofte bare hvor liten forståelse kritikeren har. Det brukes også ofte som et retorisk argument når liberalister konsekvent forsvarer alle mennesker mot overgrep fra staten. Vi aksepterer nemlig ikke at man ofrer det enkelte menneske - og dets verdier - av hensyn til et høyere mål.

Det enkelte menneske har nemlig bare et liv å leve. Vedkommendes verdi kan ikke veies opp mot andre menneskers fordel av en politisk beslutning. Man har ikke rett til å ofre noen mennesker for å gi fordeler til andre mennesker.

Vår individualisme gir et samfunn der mennesker omgås hverandre. Det unike er reglene for hvordan man kan omgås andre mennesker. Omgangen med andre mennesker skal være preget av gjensidig aksept og ønske om fellesskap, av frivillighet. Dette gir et moderne sivilisert samfunn. Alternativet er tilbakevending til barbarismen der den sterkestes rett råder og individer ofres.

Individualismen gir et desentralisert samfunn. Beslutninger angående hver enkelts liv desentraliseres ned til det enkelte menneske selv. I denne sammenheng er privat eiendomsrett helt fundamentalt. Hver enkelt menneskes bestemmelsesrett er verdiløs om ikke også råderetten over materielle ressurser også desentraliseres ned til individet. Privat eiendomsrett står her som forsvaret mot kollektivt eiendomstyranni.