Webmaster: Bent Mosfjell

Engelsk filosof. Kjent for en av de første formuleringer av naturlige rettigheter. Hans viktigste politiske bok er Two Treatises of Government fra 1690. Her argumenteres det for retten til opprør, en teori som fikk betydning for bl.a. den amerikanske revolusjonen.

Skotsk filosof og økonom. Regnes som sosialøkonomiens far på grunn av sitt mest kjente verk, The Wealth of Nations. Spesielt kjent for sin vektlegging av at handel er til fordel for begge parter selv om begge handler ut ifra egeninteresse.

Amerikansk tenker og president. Skrev 1776 utkastet til uavhengighetserklæringen, historiens beste politiske dokument. USAs sendemann til Frankrike, utenriksminister i Washingtons regjering, president 1801 - 1809. Grunnla universitetet i Virginia. Både Demokratene og Republikanerne hevder å være hans politiske arvtagere. Han var også lidenskapelig interessert i naturvitenskap og utvikling, og tegnet selv sitt hjem, godset Monticello.

Feminismen og likestillingens grunnlegger. Sa at ekteskapet var legalisert prostitusjon, og i boken A vindication of the rights of women forsvarte hun kvinnenes rettigheter i samfunnet. Forsvarte den franske revolusjonen i 1789 mot bl.a Edmund Burke. Motstander av ekteskapet, levet sammen med filosofen William Godwin, som hun tilslutt giftet seg med. Han utgav hennes biografi efter at hun døde i barsel, og det førte til en sterk offentlig fordømmelse av hennes livsstil.

Fransk politiker og økonom. Sannsynligvis frihandelens største retoriker gjennom tidene, med en unik evne til å si ting på en enkel og slående måte. Av skrifter er The Law og What is seen and what is not seen blant de mest kjente. I år er det 200 år siden Bastiat ble født.

John Stuart Mill var en av de første betydningsfulle utilitarister. Hans liberale hovedverk er On Liberty. Hans teorier om ytringsfrihet og kvinners rettigheter er spesielt viktige.

Ludvig von Mises er den mest kjente av de østerrikske økonomene. Han fungerte som inspirator og læremester for Hayek, Rothbard, Hazlitt, Kirzner og Reissman. Hans hvoedverk Human Action er fremdeles en klassiker innen økonomisk tenkning. Hans teorier og kritikk av mulighetene for sosialistisk planstyring fikk liten gjennomslagskraft mens han levde, men historien har vist at Mises og Hayek fikk rett.

Blant ikke-liberalister er Hayek den mest profilerte østerrikske økonomen. Han fikk Nobelprisen i økonomi i 1974. Hans bok The Road to Serfdom som ble skrevet under den andre verdenskrig, er en klassiker der konsekvensene av litt statlig intervenering trekkes ut til sitt ytterpunkt. The Constitution of Liberty fra 1960 er hans hovedverk.

Ingen liberalist er mer elsket og mer hatet enn Ayn Rand. Hennes innflytelse er udiskutabel. Hun etablerte en hel filosofi, Objektivismen. Den presenterte hun i sine bøker, først og fremst i sitt hovedverk Atlas Shrugged fra 1957. Her presenteres hele hennes filosofi med rasjonell egeninteresse, individualisme, fornuft og kapitalisme i sin helhet. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1943 med Romanen The Fountainhead. Her presenteres en ikke-kommersiell kapitalisme, med vekt på individualisme og personlig integritet.

Milton Friedman er den mest kjente økonomen fra Chicago-skolen. Han fikk Nobelprisen i økonomi i 1976. Han er bl.a. kjent for sin tv-serie Free to Choose og tilhørende bok. Friedman er sannsynligvis den kjente liberalisten med størst praktisk-politisk betydning, han var eksempelvis en av de første og fremste forkjemperne for stykkprisfinansiering av sykehus og skole.

Rothbard er østerriksk økonom og kjent for sin radikale libertarianisme. I bl.a. boken For a New Liberty argumenterer han for hvorfor en stat ikke er forenlig med libertarianske rettigheter. Hans økonomiske hovedverk er Man, Economy, and State.

Robert Nozick er professor i filosofi ved Harvard Universitetet. I Anarchy, State, and Utopia fra 1974 argumenterer han for hvorfor en stat kan være rettferdig og for hvorfor den må være begrenset. Hans kritikk av John Rawls A Theory of Justice er spesielt berømt.

David Friedmans mest kjente bok er The Machinery of Freedom der han bl.a. gir en utilitaristisk begrunnelse for hvorfor staten bør fjernes helt. Han er kjent for sin kobling mellom lov og økonomi, hans seneste bok Law´s order omhandler dette temaet.